Tror du eiendomsmeglere krever et sekssifret beløp for enkelt papirarbeid og markedspakker, da skjønner jeg at du kan vurdere å selge boligen din selv. Det du derimot ikke bør gjøre, om det er ditt synspunkt, er å utgi deg for å være ekspert på eiendomsmegling.
«Den som har en hammer, ser spiker over alt» sa Mark Twain. Kort sagt: Ber du noen om å identifisere kjernen i et problem, vil svaret du får, være avhengig av vedkommendes kompetanseområde.
Jeg opplever det slik når Ida Aalen, kommunikasjonssjef i Netlife Research, deler sin ekspertise på området eiendomsmegling med oss i DN 15.juli. I en skildring blottet for nyanser fremstår eiendomsmeglere som fløteskummere og det å selge selv som en dans på roser.

Bilde: skjermdump innlegg DN 15.juli
Fremstillingen krysser en grense hvor det for meg blir tydelig hvor farlig faglige skylapper er, når personer bruker metodene de har spesialisert seg på, på helt andre fagområder enn sitt eget.
Mitt innlegg handler derfor ikke først og fremst om salg av bolig. Det handler om økonomi, fornuft og forbrukertrygghet.
Økonomi
Det er ikke vanskelig å avklare om meglerforetak sitter igjen med fete bunnlinjer. Årsregnskap viser at de færreste driver med svært god margin. Enkelte er sågar nødt til å gjennomføre vesentlige kutt for å holde skuten flytende.
Om selskapene ikke sitter igjen med fete overskudd, da må det være meglernes bankkontoer som flyter over?
Snittprovisjonen i landet er rundt kr 50.000 (altså langt fra sekssifret). Av dette er 20% mva. til staten, resterende fordeles mellom megler og meglerforetak. Har megleren i mitt eksempel 35% provisjon mottar vedkommende kr 14.000 for salget. Deler du beløpet videre på de 50 timene det i snitt tar å selge en bolig, tjener megleren kr 168 per time etter skatt. Dette inkluderer visninger på kveldstid og i helger.
Om du snur regnestykket ser du at en gjennomsnittlig megler, som selger mellom 30 og 40 hus per år, tjener rundt kr 500.000.
"Er målet å betale så lite som mulig for boligsalget, så velg i det minste den billigste megleren, om ikke annet enn for å ha noen å skylde på skulle noe gå galt."
Når ikke store overskudd er å oppdrive, hvordan klarer tjenester som Propr og "Selg bolig selv" å selge boligen din til et lavere honorar?
Først og fremst, det gjør de ikke, det er du som selv skal selge boligen. Videre er selve regnestykket enkelt, de tar mindre betalt for å levere mindre innhold. Ganske "smart", synes du ikke?
Selv om enkelte spaltister kan gi deg inntrykk av det, er ikke disse løsningene «forbrukerens messias». De er enkelt og greit boligsalg skjært til beinet. Det er ikke billigere, du betaler rett og slett mindre for å motta mindre. Som jeg har skrevet tidligere, det er ingenting disruptivt ved å levere mindre innhold til en lavere pris.
Jeg vil til og med hevde at det er ganske dyrt å selge selv. Summerer man den faktiske prisen du betaler, legger på timene man benytter og korrigerer for usikkerheten som ubestridt vil måtte eksistere, kan jeg ikke se annet enn at det overstiger prisen av å benytte megler.
Er ditt mål å betale så lite som mulig for boligsalget, så velg i det minste den billigste megleren, om ikke annet enn for å ha noen å skylde på skulle noe gå galt.
Fornuft
Nå tenker du mulig, «men jeg leste jo i avisen om en som solgte selv og fikk prisrekord»?
Vel, har du noen gang tatt inn over deg hvor skjev den fremstillingen nødvendigvis må bli?
Hvor mange private boligselgere reklamerer på sitt eget arbeid eller er villig til å står frem i avisen og forteller om den elendige prisen de fikk? Eller hva med familien som etter å ha betalt 35.000 kroner, ikke fikk solgt i det hele tatt, og gikk til en megler som solgte boligen på første visning? For ikke å nevne alle de ganger eiendomsmeglere setter en prisrekord...
Dersom det er så fornuftig å selge bolig selv, ville det ikke i det minste være logisk at alle som var utdannet eiendomsmegler, solgte sine egne boliger for å spare «det store beløpet»?
Men det gjør de altså ikke, sannsynligvis basert på deres kompetanseområde - salg av bolig.
Nå tenker du sikkert, men det finnes jo meglere som mener at det å selge selv er god butikk - i Semb & Johnsen. Vel, advarer hamburgerkjerder mot å spise usundt?
La meg snike inn at jeg ikke har noen allergiske reaksjoner mot slike tjenester. De kommer til å bli flere og de kommer til å bli bedre - i fremtiden.

Bilde: skjermdump innlegg DN 13.juli. Forbrukerombud Gry Nergård skriver om farene ved å ta for lett på salg av egen bolig.
Forbrukervelferd
Innimellom all prat om digitalisering tror jeg det er viktig å huske på at hjernen vår ikke er en server. Den er mer som en verktøykasse med mange spesifikke verktøy. Dessverre mangler verktøykassen vår det store utvalget av ulike skrutrekkere og skiftenøkler. Vi er fanget av den kunnskapen vi besitter.
Velger du å selge din egen bolig selv eller forsøke deg som din egen advokat, bør du få lov til å gjøre det basert på riktig informasjonsgrunnlag. Den informasjonen bør komme fra mennesker som besitter reell kunnskap på det aktuelle fagområde, som forbrukerombud Gry Nergård.
* Andre kommentarer til innlegget «Salgets kvaler»:
For å unngå å kjede den gemene hop med fakta plasserte jeg dem her i stedet. I innlegget hevdes det at «Over 90 prosent av dem som vil kjøpe bolig bruker Finn i jakten». Realiteten er derimot at denne andelen, ifølge finn eier Schibsted, kun utgjør rundt 19% av befolkningen. Mens 31% sier at de ikke vil flytte på seg sier 50% at de kan vurdere å flytte om «den rette boligen» dukker opp. Dette er mennesker om ikke nødvendigvis er aktiv på Finn.
«Papiravisen er på vei ut» - basert på at passive boligkjøpere utgjør rundt 50% er avisannonsering neppe en dårlig investering om du har en gjennomsnittlig bolig. En undersøkelse gjennomført av Bergens Tidende i mai 2016 viste at hele 18% av avisens lesere skaffet seg mer informasjon om en bolig, etter å ha sett annonsen i avisen.
«Men er du litt kyndig på nett, er det ikke vanskelig å sette opp Facebook- og Google-annonser selv.». Det er enorm forskjell på det å lage en annonse med et visakort selv og de løsningene flere av meglerforetakene i dag benytter. Løsningene kan på ingen måte sammenlignes.
«... Den delen av meglerjobben som virker vanskeligst for en privatperson, er blitt noe meglerne selv bruker stadig mindre tid på.». Kravet til dokumentasjon har økt enormt de siste årene. At noe digitaliseres gjør mottaket av dokumentet mer effektivt, du må derimot fortsatt lese innholdet og velge ut hva som er vesentlig å videreformidle. Det klarer per i dag ingen datamaskin.
«Tjenester som Livvin.com og seminbolig.no lar folk samle interessenter til sin bolig i god tid før man skal selge». Hadde det vært slik at vi handlet bolig slik vi handler kunst, ville dette vært en ideell måte å samle interessenter på. I virkeligheten handler vi bolig utfra behov. Du venter ikke på én bolig i åresvis i håp om å få kjøpe denne. Du kjøper en bolig som er i markedet når behovet er der.
«Du trenger bare to budgivere for å få budkrig». Ja, men du trenger faktisk to. Videre skader det heller ikke om du har tre eller fire. Og skal du ha tak i flest mulig av dem er du prisgitt den beste annonseringen. Det er også slik at det noen ganger kun finnes én kjøper, da er det godt å ha erfaring med slike situasjoner, slik at man likevel oppnår et godt resultat. Jeg har tidligere omtalt at undersøkelser gjennomført i vårt naboland viser at man i snitt oppnår vesentlig bedre pris ved salg gjennom megler.